JURYENS PRIS

Juryens pris går i år til et kunstverk som vi mener har potensiale til å utvide og endre kunstens rom, og noen vil kanskje si har potensiale til å gjøre slutt på kunstnerskap slik vi kjenner det i dag.

Juryen opplever verket som nyskapende, med en poetisk og undrende dimensjon som vi ble betatt av. Verket formidler en helt særegen stemning og visuelt uttrykk.

I videoverket ser vi bilder som på underlig vis transformeres i en flytende bevegelse der vi ikke alltid får tak i hva vi ser, men der gjenkjennelige elementer kombineres med ugjenkjennelige bilder – både samtidig og i rekkefølge, på en måte som får oss til å se etter og undres over hva det er vi ser.

Vi er omgitt av bilder i alle flater og kanaler, et skiftende billedinntrykk som endres like raskt som vi flytter blikket. Verket viser et behov og en vilje til å organisere flommen av visuelle bilder inn i en rytme og en ny kontekst som danner sin egen unike logikk, og som nærmest binder blikket fast.

I dette tilfellet har kunstneren tatt i bruk en ny teknologi og fordypet seg i Artifical Intelligence, AI, en kunstig intelligens som er trent i å skape bilder ved hjelp av tekst. På denne måten blir teknologien en medskaper i verket. Kunstneren spørsmålsstiller om Ai kan ha en egen og unik estetikk, verdi og virkelighet. Juryen har diskutert og kommet frem til at verket har en egen unik estetikk og verdi. Verket er verdifullt som kunst, ikke fordi en datamaskin har hentet frem
bilder basert på bestemte ord og uttrykk, men fordi kunstnerens aktive valg, sammenstilling og presentasjon har gitt verket en kvalitet og et uttrykk som vi i juryen ikke har sett før.

Vi ser så vidt konturene av denne nye teknologiens påvirkning på kunstfeltet internasjonalt, men kunstneren er så tidlig ute med sitt verk at det representerer noe helt nytt og setter med dette Nordnorsken i klasse med internasjonale arenaer i Hollywood og Cannes der AI har vekket oppmerksomhet og skapt diskusjoner. Denne nye teknologien kan medføre et paradigmeskifte innen billedkunst. Så vil fremtiden vise om dette er begynnelsen på slutten for kunstnerskapene som vi kjenner det i dag.

Juryens pris går til Espen Tversland og videoverket Nowhere the arctic absurd.

   

JURYENS ARBEID

Kunsten er en grunnleggende universell menneskelig aktivitet, som har sin rettmessige plass som en hjørnestein i ethvert demokratisk samfunn. Fordi kunsten er resultatet av våre erkjennelser, våre refleksjoner og undring – og fordi møtet med kunstverket er utgangspunktet for dine egne refleksjoner, erkjennelser, sansning og undring.

Nordnorsken er en vandreutstilling og innehar en særegen posisjon i Nordnorsk kulturliv. Utstillingen har turnert i landsdelen siden 1948 og er dermed den nest eldste av de 5 landsdelsutstillingene i Norge. Men viktigst er at Nordnorsken har vært et møtested for kunstnere og publikum i tre generasjoner. I dag treng vi mer enn noen gang rom der alle kan komme og møte kunsten i refleksjon og undring.

Hvert år kan utøvende billedkunstnere, profesjonelle som amatører, med tilknytning til landsdelen sende inn sine bidrag. En av Nordnorskens fremste oppgaver er å formidle kunst til folket i nord, og gi et tidsbarometer på hva som rører seg på den nordnorske kunstscenen.

Hvordan vi mennesker ser på verden og erfarer verden - påvirkes av de fysiske og sosiale rammene vi lever under. Kunsten preges også av stedet den er laget. Det har noe å si for kunsten hvor man bor, hvem man omgås og hvordan naturen ser ut. Derfor vil også kunsten på Nordnorsken være en markør for den nordnorske samtiden.

Kunstverkene som vises på Nordnorsken velges ene og alene ut fra kunstnerisk kvalitet, og er ikke fundert på et kunstnerisk tema. De faglige vurderinger er utført av profesjonelle kunstnere, som er valgt i demokratiske og transparente prosesser, og ved å fastholde en jury med kunstner-representanter som jevnlig byttes ut, vil nye blikk og synspunkter hvert år prege utstillingen.

Juryen har i år mottatt 298 verk til vurdering, representert i et bredt spekter i mange ulike media og materialer, som i en møysommelig prosess er destillert ned til de 35 verk i to juryeringer. Vi i juryen har hatt en interessant, lærerik men også krevende og utfordrende oppgave med å velge ut disse verkene. Det kom inn et stort antall gode arbeider, og da må man gjøre et utvalg – og det har vi gjort.

Vi har jobbet seriøst og hard i begge juryrundene, og absolutt alle verk er nøye diskutert og vurdert. Det er mye bra som ikke har fått plass på årets Nordnorsken, og vi oppfordrer til å søke igjen. Vi har satt pris på at juryen har møttes fysisk i begge runder. Dette har sikret en enhetlig presentasjon av alle verkene og gitt rom for gode meningsutvekslinger.

En interessant observasjon vi har merket oss er spennet - fra arbeider som tematiserer historie og tradisjon til verk som utforsker det nye og bringer inn uttrykk vi ikke har sett før. Vi finner arbeider som utforsker gamle og tildels tapte håndverkstradisjoner i både gamle og nye naturmaterialer. I digitale arbeider ser vi spennet fra analoge arbeider som peker bakover i tid til mer kjente digitale teknikker, til kunstverk der kunstig intelligens er tatt i bruk i som medskaper i kunstproduksjonsprosessen.

Tematisk kan flere av verkene forstås innenfor et miljøaspekt og bekymring for fremtiden, og hvordan vi mennesker skal forholde oss til det som skjer i verden på flere områder. Vi ser også en interesse for søken etter røtter, identitet og til dels tapte kulturer og tradisjoner, sammen med en interesse for ny teknologi.

Vi vil takke for at vi har fått den tilliten det er å juryere den 77. Nordnorske Landsdelsutillingen.







Design: Marianne Bjørnmyr - Publiseringsløsning: Publishpack.no