11.Mai - 30.Jun

Grethe Whinter-Svendsen

Grethe Whinter-Svendsen er utdannet keramiker og bosatt i Lofoten hvor hun har hatt eget verksted i mange år.

Hun arbeider i mange forskjellige materialer, men vender stadig tilbake til leira, som en reisende som vender tilbake til utgangspunktet.

Hennes egne beskrivelser om hennes virke:
"Jeg vil forme, holde på med det tredimensjonale, jeg vil holde på med leire, det utfordrende materialet. Det taktile er helt avgjørende. Leire er et materiale som byr på store utfordringer, utallige ganger har jeg skapt et formfullendt objekt, satt det inn i ovnen for så å ta ut en forvridd form, langt fra det opprinnelige. Det er noe av denne usikkerheten som trigger meg. Materialet er utfordrende, det krever nitid konsentrasjon og tilstedeværelse, noe som gjør at jeg vet at hvert spor må settes med omhu og med  akkurat passe kraft. Jeg slår sporene inn i leira med verktøy og redskaper jeg lager selv.

Funderer  mens jeg holder på; tenker på dagen og livet, på mennesker, på vinden som stryker langs en vegg, et kinn, som raserer eller  rister, som legger til ro. Den indre storm som noen ganger vil ut og som utvider de gitte rammer og skaper trykk og nerve. Akkurat så langt, akkurat så hardt, akkurat så kjapt. Akkurat. Akkurat passe. Eller ofte akkurat til den ytterste grense av hva som tåles.
Jeg inngår samarbeid med form og materiale, formidler budskapet, og vet når jeg er "der". Det er en avtale  som jeg må overholde, jeg skal i mål,j eg skal få det til. Jeg treffer ikke alltid. Men jeg treffer ofte. Og roen som omfavner meg når jeg åpner ovnen og den ferdige historien står der. Bekrefter prosessen. Bekrefter kunnskap. Dokumenterer prøving, slit og nederlag i flere omganger, men endelig - form, materiale og pregete spor i likevekt

Jeg er ikke opptatt av å gjenskape naturen rundt meg ,den er der i meg, jeg er født i den og den setter spor i meg. Jeg bløgger fisk og jeg er redd når snekov hvisker ut alle seilingsmerker og legger alt i uvisshet. Fra jeg var liten har denne naturen vært grunnfestet i meg, en viktig del av livet, den avgjør om jeg kan dra, om veien er åpen, går båten eller strømmen og hva om pappa ikke kommer til kai i kveld? Naturen ligger i hånden,  tanken, i hjertet og hodet, jeg lever i den. Jeg overlever i den.

Livet er herlig, og hver en time jeg har tilbrakt i mitt verksted har gitt meg mening og uforklarlig ro. I glede, i tvil, i forbannelse og fryd, og samtidig i et evig håp om at en dag legger båten til rett kai.

Det er en intens prosess.

Design: Marianne Bjørnmyr - Publiseringsløsning: Publishpack.no