JURYENS PRIS

På avstand ser man et idyllisk landskap, preget av horisontale linjer og dempede farger. Men i dette tilsynelatende harmoniske panoramaet ligger en subtil spenning. I verket til årets vinner av Juryens pris ser vi ikke bare et veggteppe, men en levende manifestasjon av vev som et kraftfullt politisk uttrykk.

Kunstnerens evne til å kombinere inspirasjonen fra tradisjonell billedvev med det abstraherte landskapets kompleksitet og panorama-formatets visuelle dybde, gir oss et kunstnerisk verk som går utover overflaten. Resultatet er et verk som ikke bare ærer fortiden, men også gir vev en relevant og vital stemme i dagens samtidskunst. Kunstneren har lykkes med å formidle en subtil kommentar om rådrift på ressurser, som er en aktuell problemstilling i dagens virkelighet. Vinneren av Juryens pris utnytter vevens potensial som et verktøy for å reflektere og engasjere.

Juryens pris går til Vebjørg Hagene Thoe og Mausoleum.

   

JURYENS ARBEID

Vi i juryen vil først og fremst takke alle kunstnerne som har søkt. Det har vært like deler inspirerende som utfordrende å få se, dykke ned i, og diskutere de verkene som dere har sendt inn. I utvelgelsesprosessen har det vært åpenbart at Nord-Norge har et rikt og mangfoldig kulturliv som påvirkes av både lokale og globale fortellinger og spørsmål.

Nordnorskens 78. utgave har, liksom tidligere utgaver, basert seg på anonyme søknader, hvor hvem som helst kan søke om å få være med. Det har så vært opp til oss i juryen, fire kunstnere, å finne fram de verkene som vi mener representerer et tverrsnitt av det som rører seg i landsdelen. Det betyr selvfølgelig ikke at de verkene som ikke vises ikke er bra nok, og vi oppfordrer dere alle til å søke igjen, til å prøve igjen, som vi kunstnere gjør, til det blir til noe.

Vi har strebet etter å finne en samling av verk som ser trender i tiden og representerer en bredde i uttrykk. Det er verk som kan stå på egne ben i en for dem merkelig og tidvis kaotisk sammenheng, i en mer eller mindre kaotisk samtid. Kaffe renner ut, og vipps faller hele møblementet sammen. Det er litt som de sier, grav der du står, men kanskje ikke akkurat med denne spaden. Vi har sett verk som ser ut mot verden heller enn inn mot seg selv, de undersøker,  famler, og prøver igjen.

Og selv i en uklar tid har vi sett en stor ømhet i kunstnernes måte å nærme seg sin omverden. Et kadaver er skylt opp på land og fotografert av, hvor en hånd med en penn forsiktig har understreket dets stille forvitrende kropp. En hånd leder en annen frem gjennom et hus, og gjennom en historie større enn dem begge. Med litt innsats ruller en rød kabelspore baklengs gjennom et landskap senket i skumring, hvem vet hvordan morgendagen vil se ut, vil snøen igjen falle senere neste år?

Og alle disse landskapene, som inviterer til å stoppe opp og utvide vår horisont. Blant dem skimter vi de landskapene som kanskje en dag vil eksistere, de som en gang eksisterte, eller som aldri vil eksistere annet enn blant de verkene som skapes i studioet, i notatbøker, sett gjennom kameraets søker, eller i samtaler mellom oss.







Design: Marianne Bjørnmyr - Publiseringsløsning: Publishpack.no